| Chapter 132 |
1
| En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie, |
2
| han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte: |
3
| Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie, |
4
| jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer, |
5
| før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige! |
6
| Se, vi hørte om den* i Efrata**, vi fant den i skogsbygden***. / <* d.e. paktens ark.> / <** 1MO 35, 19.> / <*** Kirjat-Jearim.> |
7
| Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel. |
8
| Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark! |
9
| La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd! |
10
| For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake! |
11
| Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone; |
12
| dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone. |
13
| For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig: |
14
| Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det. |
15
| Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød, |
16
| og dets prester vil jeg klæ med fryd. |
17
| Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede. |
18
| Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle. |